Spennede ferd i en trang kanal

Før vi seilet videre til Crinankanalen hadde vi en trivelig samling i Occosione. Fire norske langturbåter samlet på et sted. Champagnen fløt bokstavelig talt da Trond fra Occosione åpna en meget sjørista flaske.

Onsdag startet vi turen over til Crinan. Wenche falt i trappa før vi fikk kasta loss og skinka ble både gul og blå. Vi seilte med redusert seilføring, hun var ikke særlig gira på å jobbe så mye det første døgnet. Utenfor Crinan tok vi farvel med Occosione før Caspara, Zita og Fryd fortsette gjennom den trange Crinankanalen.

En spennende ferd som tok to dager. I disse slusene måtte vi selv slippe inn og ut vann og åpne portene. Trangt var det og. Caspara og Fryd delte sluse hele veien, men den siste slusen var litt større og da var også Zita med. Fra utløpet av Crinan gikk vi videre til Portavadie, en meget luxeriøs og stor marina.

Dagen etter fortsatte vi og Caspara til Cambpeltown for å få et godt utgangspunkt til Isle of Man dagen etter. Vi tok løs kl 06.00 om morgenen og hadde god medvind. Caspara med genakker og vi med parasailor. Endelig fikk vi trimma det store seilet og fikk det til å stå bra med spribom. Etter hvert  økte bølger og vind. Strømmen begynte å gå mot oss, det hele begynte å bli riktig så utrivelig. Vi besluttet å søke nødhavn i Stanraer, en liten by øverst på Scottlans sydeligste pkt. Caspara fortsette men hadde opp i 22 ms vind og mye sjø. På østiden av Isle of Man fikk de ødelagt genakeren og spribommen. De hadde hatt en utrivelig tur. Vi kom oss i havn i Stranraer i 12 ms og var glad da tampen var i kai.