Kortreist sommerseiling
Denne sommeren valgte vi å holde oss i nord. Det hadde vært en fantastisk sommer, spesielt da båten var på slippen. Så vi var spente på hva som ventet oss videre. Ville vi oppleve litt sol og sommer etter nesten to uker med hardt arbeid på land?
Selv om sommerværet ikke var helt topp i vårt seilingsområde, hadde vi en flott seilas i nord. Vi seilte fra Tromsø i sør til Kipparfjord i nord, uten stress og med rolige etapper resten av sommeren.
Første dagen seilte vi nordover til Vengsøya. Der traff vi en seilervenn som nettopp hadde fortøyd. Det ble en liten ankerdram om bord i båten hans før vi tok en rusletur i bygda. Vi møtte mange hyggelige og hjelpsomme mennesker. Vi fikk lov til å ligge der for 200,- kr ved kaien ved fiskebruket, der vi hadde tilgang til strøm og vann.
Dagen etter gikk turen videre mot Musvær, et sted vi hadde hatt lyst til å besøke i mange år. Det var et nydelig sted å ankre opp. Midt blant holmer og skjær, omgitt av et flatt landskap med strender overalt. Øyas høyeste punkt er bare 20 meter over havet, og det var mye hekkende fugleliv. Musvær er et såkalt «egg- og dunvær». Det er forbudt å ha med hund på øya, noe vi ikke visste da vi utforsket den flotte øya med Lurka (i bånd). Vi møtte en av de seks fastboende, en veldig hyggelig mann som delte litt informasjon om øya med oss. Dessverre begynte det å regne, og vi hadde ikke satt opp cockpitteltet, så vi måtte skynde oss tilbake til båten. Ankringsplassen var godt beskyttet mot sjø fra storhavet, men vi merket vinden godt om natten, da den økte til 25 knop.
Dagen etter tok vi en ekstra tur med gummibåten rundt ankerplassen. Der traff vi nesten på et undervannsskjær med gummibåten. Det var en lærerik opplevelse som minnet oss om å sjekke kartet før vi gir full gass.
Etter den vindfulle natten våknet vi til blikkstille hav. Vi tok opp ankeret og satte kursen mot Hersøya og Haugland, hvor vi også hadde vært i 2017. Det var et flott sted med flytebrygge og mye historie. På denne gården ble Jan Baalsrud reddet fra nazistene under andre verdenskrig. Dette stedet var sannsynligvis redningen for Baalsrud, som var på flukt fra tyske soldater. Det er laget flere dokumentarer og filmer om Baalsruds flukt, og i dag kan man overnatte i huset på Haugland ved å kontakte Karlsøy jeger- og fiskeforening.
Etter en natt på Hersøya fortsatte vi til Sandland, et nytt sted for oss. Til tross for at været ikke var helt topp, ble vi imponert over den flotte gjestebryggen og de hyggelige menneskene. Eieren av gjestebryggen driver med turistfiske og leier ut båter og overnatting til fisketurister. Det var mye fisking i området, og ved moloen kunne man fange sjøørret og pukkellaks. Dessverre hadde vi ingen fiskelykke, men Sandland levde opp til forventningene med sin lange strand på sørsiden av moloen.
Turen fortsatte til Hasvik på Sørøya. På veien dit måtte vi krysse oss gjennom opprørt hav og motvind over Sørøysundet, noe som var litt utfordrende. Men i Hasvik møtte vi seilbåten Spirit fra Alta. Dagen etter dro vi sammen til Kipparfjord, vår favorittfjord på Sørøya. Motivasjonen for å seile dit var blant annet multer, i tillegg til den storslåtte naturen. Etter litt multeplukking dro vi på en tur opp til et fiskevann innerst i fjorden, men heller ikke denne gangen hadde vi fiskelykke.
Etter et par dager i Kipparfjord seilte vi videre til Stjernøya og Sørfjorden, hvor vi aldri hadde vært før. Der traff vi båten Villekulla og Veronica Skotnes, og det ble fellesmiddag om bord i Fryd. Veronica hadde med reker, og det ble en veldig hyggelig kveld. Dagen etter dro vi på et nytt strandbesøk med Lurka, selv om været var grått. Det var likevel en flott plass å ligge for anker.
Etter fem uker på tur var det på tide å sette kursen hjemover mot Alta. Selv om sola ikke viste seg så mye, hadde vi hatt en fantastisk tur. I 2024 planlegger vi å sette seil langs norskekysten helt ned til Sverige. Vi ser frem til å bruke 5-6 måneder på å utforske verdens vakreste kyst.
